Billettservice

Tlf: 815 33 133
Narvesen // 7-Eleven
www.billettservice.no



hashtag #csarendal

Synger så folk griner

Festivalsommeren var nær ved å velte i en steintrapp i Geiranger. Plutselig var både Canal Street og kirkegårdskonserten i fare. Heldigvis er hun klar for å synge igjen - for hun gleder seg ekstra til å synge på en kirkegård!

For noen uker siden var sommeren til Ingebjørg Bratland nesten over før den i det hele tatt hadde startet. 
- Vi pleier jo ikke å gå med høye hæler der jeg kommer fra, vet du. I hvert fall ikke i bratte steintrapper, sier hun.
Men i Geiranger gjorde 26-åringen nettopp det. Og så falt hun så lang hun var og pådro seg hjernerystelse og det som verre er. Hun havnet på sidelinja, med sykemelding i fanget og et hode som gikk rundt og rundt.
- Huff, det var ille. Men det verste var nesten at jeg knuste gitaren min, sier hun og ler.
- Nei da, det kunne gått verre. Jeg kunne jo ha mistet stemmen eller blitt tonedøv. Eller; jeg hadde måttet avlyse konsertene i sommer.


Bratland kommer fra Indre Telemark, fra en bygd, som datter av en bussjåfør og med en slekt med dype kulturelle røtter. For ingen vokser opp i Vinje uten å ha et snev av spellemann i seg. Og slik er det med unge Bratland også.


- Å, jeg elsker å møte publikum, og jeg er så takknemlig for det jeg får lov til å gjøre. Å stå på scenen er langt bedre enn å spille inn plate, sier hun.
På det meste har hun holdt 150 konserter på syv måneder. Da valfartet hun land og strand med Odd Nordstoga.
- Du tror kanskje at vi går lei. Men nei, slik er det ikke. Alle disse stedene våre er så unike, enten vi spiller i Mandal i sør, i Bardufoss i nord, i Trysil i øst eller Ålesund i vest. 


Likevel er det med en ekstra sitring at hun ser frem til Canal Street.
- Mange av scenene vi står på er veldig like. I hvert fall de vi finner i kulturhusene, da merkes det ikke om vi spiller i Tromsø eller Molde.


Men i Arendal blir det annerledes.
- Hva skal jeg si? Jeg trodde jeg hadde spilt på all verdens plasser - på stabbur, på grendehus, i hager og i slåtten, men aldri på en kirkegård. Det blir veldig stas!
Så ser hun frem til konserten, med en kledelig ydmykhet i forhold til det helt spesielle spillestedet. Hun er vel vitende om at kirkegården for mange er et sted mange forbinder med sorg, og at noen kanskje tyr til tårene underveis.


Det er hun forberedt på, og så medgir hun:
- Vel, det er faktisk ganske vanlig på konsertene mine.




Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Navn:  
Epost: