Det er to år siden Jonas Alaska spilte på Canal Street sist. I 2011 spilte han på hovedscenen, bare dager etter 22. juli, og fremførte blant annet en utrolig fin og rørende sang dedikert de pårørende, «Wrote a song for you». Siden den gang har han holdt hundrevis av konserter, og det er ingen tvil om at han har utviklet seg mye på veien.

Vi liker jo å late som om vi kjenner han litt, Jonas fra Åmli liksom, og Jonas selv gir i hvert fall uttrykk for at han koser seg på scenen, og føler seg hjemme. Han gjør de to første låtene alene, og klarer fra første stund å få alles oppmerksomhet. Om det er litt kjedelig å gå inn i et mørkt konsertlokale i en lys sommerkveld, så gjør det i hvert fall underverker for å publikums oppmerksomhet. Det er ingen skråling eller skravling, alles øyne og ører er på Jonas. Passe laidback på scenen virker han, uten hatten og dressjakken, det er nesten så man mistenker at han kommer rett fra båttur og badeliv. Er han ikke litt våt i håret? Han er i hvert fall seig på fingrene etter å ha spist krabbe, så det er ikke utenkelig at han kommer rett fra skjæra.

Etter en nedtonet rolig start, kommer bandet på scenen og det hele eskalerer i intensitet. Jonas har fått en litt mer rocka stil, det er ikke lenger kun halvdystre Dylan-takter. Og han forteller villig vekk om hvordan låtene oppsto, små historier om «Grandpa pick me up», som ble til da Jonas trengte å bli hentet på Fiansvingen av sin bestefar, og «Here comes the sun» – som ble laget etter å ha lest i avisen at Erik Solheim fikk «fyken»…

Det er en konsert fyllt med kontraster. Vi er helt nede med Jonas alene på scenen, badet i rødt lys, grepet av sterke tekster som «October» og «If only as a ghost», tittelsporet fra hans siste plate. I neste øyeblikk er det full guffe med hele bandet, dansing i publikum og allsang til «In the backseat», og hans siste single «Come on and dance». Jonas prøver også ut noen nye låter, som blir godt mottatt av publikum, og som går sånn helt OK i følge han selv.

En særdeles hyggelig kveld med Jonas Alaska, og en herlig avslutning på festivalen. Festivalsjefen selv ble observert bakerst i et hjørne i lokalet, og kunne etter konserten fortelle at han var veldig fornøyd, og at Jonas Alaska har en egen evne til å røre ham. Et helt OK skussmål det skulle jeg mene.

Solhilsen fra Lisa