Arendals-bandet DECOY gjør comeback på jazzhotellet, to år etter sin debut. I kveld presenterte de stort sett komposisjoner de selv har gjort.
Decoy består av Pål Koren Pedersen (gitar), Jørn Størkson (trommer), Bård Bertelsen (bass), Inger Haugan Aasland (tangenter), Oddvar Sæther (sax) og Preben Karlsen (trombone).
Det åpner med en herlig gitarbasert ballade, «Meditation», skrevet av Pål Koren Pedersen. Smektende, fulle toner fra hans sorte ES-335 hollowbody gitar, krydret med en kledelig tremoloeffekt. Preben Karlsen kommer unisont inn på melodilinja med sin trombone. Det låter mykt, melankolsk og svært vakkert! Inger Haugan Aaslands sarte pianosolo minner meg om noe av Ketil Bjørnstads komposisjoner. Størkson gir ekstra «oomph» i lydbildet ved å bruke klubber på trommene. Pedersens gitarsolo er meget smakfull til denne komposisjonen, og med den øker også intensiteten, og Oddvar Sæther gjør en fin sax-solo som runder det hele av.
Pedersen bytter over til Stratocasteren sin på «Ara», også den komponert av ham selv. Nydelige rene gitarharmonier glir gjennom rommet mens Sæthers sax gir seg i kast med enda en flott, lyrisk ballade. Pedersens gitar kommer inn med en herlig solo. Minner om Pete Knutsens gitarlinjer fra Ketil Bjørnstads plater. Og med elpiano-soloen fra Haugan Aasland gis musikken enda mer «klassisk jazzrock»-feel. Veldig fint!
Neste låt ut, har en frisk, lett up-tempo groove. Her er det blåserne som fører an. Pedersen kjører en veldig kul solo hvor han bruker synth-blåslyd á la Pat Metheny. Tøft!
En mer mørkere og mer dramatisk tone får vi i neste låt, «Terminal 7» som er skrevet av Tomasz Stanko, utgitt på hans «Dark Eyes»-album i 2009. Noen vil gjenkjenne temaet fra TV-serien «Homeland».
«Skavelykka» (ordspill på «Skarveløkka» på Tromøy, hvor bandet har øvingslokale) er skrevet av Inger Haugan Aasland. En herlig, melodiøs og catchy låt som igjen minner meg litt om noen av 70- og 80-tallets storheter som f.eks. Tom Scott & L.A. Express. Herlige soli av Karlsen og Pedersen og Sæther!
Inger Haugan Aasland har også skrevet «Missing», som hun har tilegnet sin mann, som dessverre gikk bort for ett år siden denne julikvelden. En nydelig pianoballade med et refreng som jeg tror flere vil nynne på utover kvelden. Dette har nerve. Her trengs ingen ord, instrumentene formidler alt. Sterkt og fint å høre på.
«Kanalen» er en en sang opprinnelig skrevet av Jørn Størksons barndomsvenn, og handler om en kanal som befant seg i hans barndoms rike ved Minde i Bergen. Teksten resiteres og synges på sjarmerende bergensdialekt av Størkson selv, mens blåserene swinger noen freidige fills i bakgrunnen. «Alt e uforsvarlig, men fascinerende farlig», synger Størkson – litt Arild Nyquist-vibber over dette! Bandet tordner så inn i en Zappa-aktig sekvens og deretter får vi en svært kreativ trommesolo av Størkson.
Siste låt blir Miles Davis’ «Decoy». Staccato bassriff fra Bård Bertelsens kontrabass legger et solid fundament over Størksons trommemønster. Synkoperte gitar- og blåsestøt treffer rett i brystkassa. Det låter som en Miles Davis-låt fra 80-tallet skal – det lukter av amerikansk storby, trafikk, menneskemengder… Pedersens gitar kutter elegant gjennom «storbyståket» med en rå solo. Så tar bandet det hele helt ned på gateplan. Bertelsens bass gjør noen tøffe riff over den rullende trommegrooven, et kraftig crescendo – og BOOM! – der var det over. Publikum gir trampeklapp og krever ekstranummer.
Aller siste låt blir «Return» av Tore Brunborg, utgitt i 1988 av gruppa Masqualero på albumet «Aero». Dette er midt i blinken for Decoy, som gjør en meget flott versjon av denne.
Nok en SUPER konsert er over, og undertegnede gleder seg til å få høre Decoy igjen ved neste anledning.
Tekst: Trygve Knudsen
Foto: Birgit Fostervold
