Ingen grunn til å ikke gjenta en suksess, og forhåpentligvis har konseptet Nightsessions kommet for å bli som en del av Canal Streets mangfoldige repertoar. Årets første nightsession på Arendal kulturhus var et godt sted å lande etter en lang og begivenhetsrik dag.
Mirage er et jazzensemble fra Vest-Agder som består av seks unge menn. De spilte på talentscenen Understreet i Bakgården i fjor og bemerket seg såpass at de vant. Ikke til å undres over. Det var vârt, vakkert, tight, groovy – og i tillegg var de seks gutta så komfortable der opp på scenen, de så ut til å nyte øyeblikket i like stor grad som publikum. Når de i tillegg klarte å visualisere musikken, ved å beskrive hvordan den ene låta handler om fjellformasjoner ved at stigende og synkende toner tegner opp fjelltopper og dype daler- aahh, da var det bare å lukke øynene og fly over fjellene. Sittende i en lun lenestol i et vakkert dekorert og intimt lokale hadde jeg ingen planer om å gå hjem ennå.
Heldigvis lokket Sandra Kolstad meg opp av stolen og videre inn i Store Torungen, for anledningen fløyelsaktig dandert med rød belysning og tunge røde scenetepper. Sandra var en energibombe fra første øyeblikk. Karismatisk, sjarmerende og hemningsløst dro hun meg inn i sitt avantgardistiske elektropopunivers. Beats som gikk rett inn, svevde gjennom rommet, gjennom kroppen. Hun var så ekspressiv, leken, selvsikker. Dette er dama som bør få de fleste til å ville danse, men folk var litt sjenerte og tilbakeholdne i det store lokalet og jeg kjente at jeg akkurat da skulle ønske at jeg ikke var så forbanna norsk. Sandra selv hoppet dansende ut blant publikum uten spor av tilbakeholdenhet. For ei rå dame!
Natten ga oss en herlig jamsession med Bugge Wesseltoft og husbandet, som lullet oss inn i myke lydtepper sammen med sine gjesteartister. Et av kveldens mange fortryllende øyeblikk var da Synne Sanden snek seg opp på scenen og bidro til å forsterke musikkopplevelsen med sin sjelfulle stemme. Et annet sterkt øyeblikk var da danser Signe Domogalla gjorde musikken kroppslig med kraftfulle bevegelser foran scenen. Det var ingen andre steder jeg heller ville vært og det betyr at de neste tre kveldene vil bli tilbrakt på samme sted. Jeg er proppfull av forventninger.
Nattmyk hilsen fra Linda Sætra
Foto: Birgit Fostervold