Vi inviterer til en utsøkt konsert med en av Norges fineste artister. På vår aller fineste scene. Vi tør love noe helt utenom det vanlige!
«Hva står man igjen med når støvet har lagt seg, når man ikke har mer tid å kaste bort? Når man er ferdig med å tenke på hva som kunne vært om man hadde valgt en annen retning i livets mange veikryss og heller er fast bestemt på at det som er igjen er det som skal være der for alltid.»
Dette temaet går igjen som en rød tråd i Thomas Dybdahls nye plate, «What´s left is forever».
– Det handler mye om forhold. At man av og til tenker tilbake. Har man noensinne lurt på hvordan det hadde blitt om man hadde gått en annen vei? Sangene handler om å se sitt eget liv fra utsiden, hva man driver med. Faren med det, er at det er som å stå på kanten av et stup. Man har litt lyst til å hoppe også, sier Thomas Dybdahl
Thomas Dybdahl har solgt over 400.000 plater, vunnet tre Spellemannspriser, og fyller konsertsaler både i Norge og i Europa. For tre år siden ga han seg selv et nytt mål: Å etablere seg som artist i USA.
Siden har han turnert der, og det siste halvannet året har han bodd i lange perioder i Los Angeles. Der har han skrevet mange av låtene til «What´s left is forever», og der er de spilt inn.
Dybdahl var gitarist i det jazz- og popinspirerte Stavanger-bandet Quadraphonics men satset etterhvert på en solokarriere. Han fikk mye oppmerksomhet for sin singledebut Bird i 2000. EP-en John Wayne i 2001 ble også tatt godt imot av det platekjøpende publikum.
Året etter ga Dybdahl ut sin første album, …That Great October Sound, etter altså å ha gitt ut to utgivelser med lavmælt, akustisk materiale, i stor grad inspirert av Neil Young og alternativ countrymusikk. Albumet solgte godt på bakgrunn av omfattende radiospilling og presseoppmerksomhet. For albumet vant han Alarmprisen 2003 i klassen pop og Spellemannprisen 2002 i klassen popsolist. Han fikk dessuten Edvard-prisen 2003 i klassen populærmusikk for sangen «All’s Not Lost».
Platene Stray Dogs (2003) og One Day You’ll Dance for Me, New York City (2004), befestet Dybdahls posisjon som en av landets fremste popmusikere. Han ble nominert til to priser under Spellemannprisen 2003: mannlig popsolist for Stray Dogs og årets musikkvideo for «Cecilia». Hans fjerde album Science ble gitt ut i 2006 og for det vant han Spellemannprisen 2006 som beste mannlig artist. For sitt femte album, Waiting for That One Clear Moment fra 2010, ble han nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen mannlig artist.
