Når Alf Prøysen har bursdag skal det spilles høyt. Passelig høyt. På Flademoen, et steinkast unna Tromøy kirke, presenterte Amund og Henrik Maarud, Egil Stemkens og Erik Harstad Alf Prøysen på sitt blåeste. Og det var virkelig knallblått, på en knallblå dag, – med noe innslag av grått.
Prøysens tekster stod utvilsomt i sentrum. En mørkere Prøysen fremført med dialektisk innlevelse, velfundamentert på herlig tunge gitarriff. Dynamikken mellom de bråe taktskiftene, gitarsoloene og Prøysens underfundige enkelhet fungerte til de grader. Det oppstod noen merkelige møter mellom riff og rim som kanskje også var konsertens høydepunkt. Raffinert og robust. Da vi var halvveis i «Den Skyldige» virket publikum klimatisert og særdeles mottakelig for bluesfillene Prøysen bar på sin fødselsdag. Amnund Marud virket like elektrisk som gitaren som summet i støt og gav en røff kant til konserten. Kan også nevne herlige tolkninger av «Skaff meg en synder» og «Visa om løgna». Sangene kom på løpende bånd som en real salve. Det var også en ropert på et tidspunkt. Brått var det slutt. De vel over 200 oppmøtte kunne ikke annet enn å klappe inn til ekstranummer. Vi var heldige, og fikk til dessert servert «Blåøyd Jævel» og kulminasjonen av Prøysendagene på Flademoentunet.
Foto: Gerrick Robinson
