Her er 3. gjennomgang fra festivalens innlånte jazzentusiast: Pål Koren Pedersen. Han vil skrive sine betraktninger og inntrykk gjennom hele Arendal Sessions. Han skriver med et stort og bankende hjerte for jazzen og musikken. Han skriver blant annet: «Med Bugge på scenen er det sjelden at det slår feil» og avslutter med følgende lykkestemning: «På vei ut i tropenatta føler jeg meg godt forsynt etter en oppløftende først dag av Arendal Sessions.»
Så går første dag av årets Canal Street mot slutten. Det rapporteres fra alle kanter om flotte konserter med en utsolgt kirkegård og ny besøksrekord på fyret. Selv har jeg overvært en svært hyggelig konsert med Arendal Big Band og Bugges stjernelag. Nå er det klart for dagens siste etappe: Night Sessions.
Med Bugge på scenen er det sjelden at det slår feil. Og for en kul trio som satte det hele i gang! Arendals eget rytmefantom Tom Rudi Torjussen og byens seneste musikalske «nyanskaffelse» Lars Andreas Haug. Tangenter, trommer og tuba med disse gutta, ja det groover! Denne typen jam, hvor utgangspunktet er at man starter med blanke ark (eller kun overordnede skisser på hva man skal spille) synes jeg ofte er mer spennende enn å jamme over standardlåter. Jo da, det krever mer av de som hører på, her er det ikke mye «easy listning». Og av og til blir det hele mye tull og lite ull. For det fordrer musikere av et visst format å improvisere så fritt som det som ble gjort under kveldens Night Sessions. Men Haug, Torjussen og Wesseltoft er av dette formatet og i lekne groove skapte de suggererende musikk som fikk det til å rykke både i ryggmargen, beina og munnviken.
Mindre ble da heller ikke rykningene (spesielt i munnviken) da Bugge presenterte neste musiker på scenen: Nils Petter Molvær. Molværs trompetspill er så spennende, både søkende og sikkert, kraftfullt og sårt. Skuldrene senkes og jeg lener meg tilbake. Men det varer ikke lenge, for etter kort tid entrer også Eivind Aarseth, Marilyn Mazur og Lars Danielsson scenen. Igjen jammes det fritt over intense grooves. Og vi hører hvordan hver musiker gir plass til de andre. Hver musiker tar den plassen som trengs – verken mer eller mindre! Så når Haug legge basskompet med tubaen velger Danielsson å fylle inn med lange buestrøk. Slik fungerer det også mellom Bugge og Aarseth, hvor gitaren fyller smakfullt inn. Selvsagt er det skakt og skeivt her og der, men det er jam – spontan musisering der og da. Det hele ebber ut med en lettere bisarr versjon av «Anotherone bites the dust» som aldri finner sin form. Musikerne tar pause, klokka har passert midnatt med en time og jeg tenker at det får være nok for i dag. På vei ut i tropenatta føler jeg meg godt forsynt etter en oppløftende først dag av Arendal Sessions.
Foto: Gerrick Robinson
