Her gir vi dere en jill liten stemningsrapport fra gårsdagens hovedkonsert på Sam Eydes plass.
Lokal perle
Dagens overraskelse Synnøve Knutsvik – en liten dame med en stor stemme. Sammen med sine sorte og hvite tangenter fylte hun hele hovedscenen med sin tilstedeværelse og røst. Det var melankolsk og personlig, men etter hver sang lurte et lite smil. Vi lot oss svøpe inn i de nydelige tonene sammen med en den svale skyggen som parallelt bredde seg over Sam Eydes plass. Det hele var stemningsfullt, ettertenksomt og vakkert. Gledelig blir det å følge denne dama fremover.
Broderlig alvor
Spekket med selvtillit, høyt driv, stor rotasjon på det instrumentale. En konsert som best kan beskrives som en musikalsk raushet, rev publikum opp i taktgange fra bakerste benk på Sam Eides Plass. Boksåpner. Bandet innledet med låten «Jericho» som markerte en sterk åpning og vi ble trukket tettere mot scenen. Med ramme innslag av blåsere, sjarme, bass og et knøttlite horn ble vi manet til allsang og impulsive rytmiske utskeielser. Under «Face of the moon» var en proppfull Sam Eydes plass i fri utfoldelse og festivalfredagen i full blomstring.
Lissie
Vi ventet oss en knallbra liveopptreden fra en stjerne fra Amerika – og det fikk vi. For selvsagt har hun låtrepertoaret og en flanke av stødige musikanter, men det var nok utstrålingen som satte fyr på hovedscenen fredagskveld. Utstrålingen – og en noen gromme riff fra en flaksende elgitar.