“You are my concert” deklamerte Patti Smith fra scenen etter at publikum på en fullsatt Sam Eydes plass hadde sunget det lungene kunne bære til “Perfect Day”. Denne er fra meg til dere sa hun med slengkyss til oss, som tok i mot med åpne armer og åpne hjerter. For en raushet, for et overskudd og for en utstråling! Ord blir fattige når man skal beskrive møtet med en slik artist. Magisk? Fantastisk? Gripende? Alt sammen og så uendelig mye mer!

Allerede i forkant var nok denne konserten festivalens soleklare høydepunkt for mange. Patti Smith regnes som rockens førstedame, omtalt som “Godmother of Punk”, en kunstner og stor poet. Og høydepunktene var mange denne varme kvelden på Sam Eydes plass; Looking for you, People have the power, Wing,Gloria. Hun var naturligvis ikke alene på scenen, et suverent band var i høyeste grad en del av Patti Smiths kraftfulle formidling av meningsfulle tekster med evigvarende aktualitet!

Allsangen tok helt av med “Ghost Dance” og eskalerte med “Because the Night”! Ubeskrivelige øyeblikk oppstår der skillet mellom publikum og artist viskes ut. Var vi tilskuere? Nei, vi ble sett og vi ble hørt, vi ulte sammen mot den lysende klokka på toppen av Trefoldighetskirka. Så er det dette som er menneskene, musikken, magien!

En uforglemmelig konsert! En helt rå og fantastisk Patti Smith! Jeg kjenner det er umulig å yte henne og konsertopplevelsen rettferdighet med noen få ord (ei heller med mange ord…). Men tro meg: DET VAR BRA! Og jeg er nok ikke den eneste som kommer til å ule litt mot fullmånen 10. august!