Det er stor glede – faktisk noe høytidsstemt – over å ha vårt eget gitaress Bård Torstensen og bassgroovemester André Skaug på scenen i hjembyen, sammen med sine svenske venner Zak Tell og Jocke Skog i sitt etter hvert legendariske CLAWFINGER.
Noen kaller det «rap metal», noen kaller det «rap core», andre kaller det «crossover». Men glem betegnelsene. Jeg synes uansett det er umulig å sette Clawfinger i bås. Bandet er et resultat av hva som skjer når et par rockekarer fra Arendal lager band med et par rappere fra Stockholm. Energien må bare oppleves.
Etter en introduksjon av Espen «Beranek» Holm kommer Arendals ordfører Robert Cornels Nordli opp på scenen og overrekker Arendal kommunes kulturpris til Bård Torstensen for hans utrettelige innsats for kulturlivet i Arendal gjennom 40 år. Gledesbrøl fyller Arendal sentrum – dette var vel fortjent – det vet alle vi som kjenner Bård! En lett sjokkert og tydelig beveget Bård holder en flott takketale før han kaster blomstene ut til publikum og forteller at prisen skal gå til kulturarbeid blant unge i Arendal.
Bandet entrer scenen til de mektige tonene fra temaet fra James Bond-filmen «Goldfinger» – forskjellen er bare at det her synges «Clawfinger», og den fantastiske vokalen vi hører er umiskjennelige Solveig Andersen! Så trår bandet i gang, første låt ut er «Prisoners». Bakoversveis! Vet ikke om det er all sanden under broleggingen på Sam Eydes Plass det kommer av, men jeg føler at bakken gynger i takt denne fredagskvelden. Bandmedlemmene har et smittende humør, og en stor dose god humor.
Sjefsrapper Zak Tell løper bort til Bård mellom to låter og spør på «ændalsk»: «Åssen e fårmen nå, Bård?», hvorpå Bård glisende responderer, «Jævli bra!».
Et av kveldens absolutte høydepunkt er når bandet drar i gang en av verdens mest misforståtte sanger, nemlig «Nigger» fra 1993. Alles armer veiver i været. Clawfinger er så mye mer enn bare «metall blandet med rap». Midt i de ultrapresise riffene flettes plutselig inn arabisk-klingende toner («Two Sides») eller symfoniske strykere (elegant utført av bandets keyboardist Jocke Skog). Frontmann Zak Tell minner meg ofte om amerikanske Devin Townsend der han spretter rundt på scenen. En radioaktiv vulkan av en mann!
Jocke Skog er en artig skrue som ikke går av veien for å ta et par minutter for å «skravle» litt med publikum, til stor fornøyelse blant tilhørerne.
«The Price We Pay» er bandets ekstranummer, og på ny pulserer sentrum til de intense riffene fra det vi fra nå vil kalle hele Arendals Bård Torstensens Clawfinger! Tusen takk!
– Trygve Knudsen