Canal Street er i gang! Festivalstemningen er godt etablert i alle gater i byen, som yrer av liv. Ute på Tyholmen Hotell samles sommerkledde og feststemte folk for å oppleve «bokbad» med Tore Renberg og Tønes i samtale med Arendals egen forfatter Benedicte Meyer Kroneberg. Også kulturministeren har funnet veien ut til Tyholmen denne kvelden!

Tore Renberg er et multitalent som skriver bøker, tekster, driver med dramaturgi og scene og gir ut plater med egen musikk. Som han selv sier: «Eg har jo ikkje ro i rauå!». Han er et petimeter som går meget grundig til verks i sin formidling. Til den grad at han ikke går av veien for å kontakte Meteorologisk Institutt for å høre hvordan været var på et spesifikt sted på en gitt dato for 30 år siden, slik at historien han skal formidle skal være mest mulig realistisk gjengitt. Og han er en mann som er opptatt av at vi alle er like og det å løfte frem de svakeste blant oss. Og Tønes, hans «makker» i bokbadet denne onsdagskvelden – hva kan jeg si? Frank Tønnesen. Tønes. Kanskje det mest unike, overraskende og forfriskende musikalske og lyriske fenomen undertegnede har hørt det siste tiåret her hjemme. Tror ikke man finner et snev av klisjéer i hans sangtekster. En slags nyere tids Jan Erik Vold eller Arild Nyquist? Og i likhet med Renberg er Tønes svært tro mot sin egen dialekt.

Innledningsvis reflekterer de to om selve skriveprosessen. Tønes sier at han skriver om hva som helst. Akkurat nå skriver han en sang om hvor viktig det er at folk tar på seg en skikkelig jakke når de skal ut i kulda. Publikum responderer med god latter. Tore Renberg forteller at han aldri ser for seg et bestemt tema som han bestemmer seg for å skrive sangtekster om. Han sier han synes det er vrient å «komprimere» en tekst ned til en sangtekst – det er litt lettere å «breia seg ud» i romanform. Tønes forteller at han holder på med bok, men han sier med sitt lune glimt i øyet at han «syns det e skommelt». Begge sier de tidvis har store utfordringer med å unngå å repetere seg selv når de skriver, noe som vitner om hvor ydmyke og profesjonelle disse to herrene er.

Det blir en lyttende, humørfylt, avslappet og reflektert kveld – som tar for seg både useriøse og alvorlige tema. På Tyholmen sitter publikum og lytter. Det nikkes gjenkjennende til både alvorlige og humoristiske tema. Det mangler ikke på sistnevnte, og latteren sitter løst i lokalet. Benedicte Meyer Kroneberg leder seansen på en uanstrengt og uhøytidelig måte, og det er også tydelig at vi har å gjøre med en «programleder» som selv har innsikt i skrivekunstens irrganger. Det bys også på musikalske bidrag fra begge. Avslutningsvis er det Renberg som serverer noen av sine egne låter, meget smakfullt hjulpet av gitarist Alexander Flotve. «Ikkje La De Riva Deg Ner» er en av de fineste låtene jeg har hørt i norsk musikk!

Jeg tror en slik kveld har bedre effekt på oss mennesker enn all verdens politiske debatter. Både Renberg og Tønes har en evne til å få folk til å lytte. Kanskje på grunn av deres beskjedne og lavmælte fremtoning kombinert med glødende engasjement og innsikt i hva som rører seg i hodene på oss alle. De er begge helt unike, men har også mye felles (i tillegg til å ha samarbeidet i ymse sammenhenger tidligere). Det jordnære. Vårt miljø. Hva som påvirker oss og former oss. Å være en slags «sekretær for samfunnet», som Renberg kaller det. De har begge evnen til å få lytteren til å reflektere over ting som man kanskje (eller mest sannsynlig) ellers tar for gitt. Og derved er de begge gjennom sin enorme kreativitet særdeles fine bidrag til…vel, det å skape en bedre verden, for å bruke et forslitt, men veldig viktig uttrykk. Fine folk! Takk, begge to!

– Trygve Knudsen
(Foto: Birgit Fostervold)

Del på: