Den gode samtalen om litteratur og bøker, gir deg lyst til å lese mer. Bokbadet med Levi Henriksen førte til at leselisten min fikk påfyll så det holdt, og min respekt og glede for det enkelte menneskes særegenheter litt større.
-Hvis jeg ikke kunne fortelle historier, ville jeg vært et ulykkelig menneske, sier Levi Henriksen som allerede som barn sugde til seg fortellingene som bestefaren fortalte ham. Og som proklamerer at søndagsskolen var den beste forfatterskolen å gå på.
Forfatteren hadde sin skjønnlitterære debut i 2002, og siden har han gitt ut både novellesamlinger, romaner og dikt for voksne. I tillegg har det blitt flere bøker for barn og ungdom. Ofte tar forfatteren leseren med til det fiktive stedet Skogli som minner om hans eget hjemsted Granli ved Kongsvinger-traktene. Når Henriksen får spørsmål om hvor likt Skogli og Granli er, sier han selv at en kan kjenne igjen mye av Granli i Skogli, men kan ikke bruke beskrivelsene som kart. Hans karakterer er fiktive, og den eneste virkelige personen han noen gang har skrevet om er faren sin. Riktignok finner en trekk fra kjente og ukjente hos karakterene hans, men han uttrykker selv at han aldri har drevet med dagboklitteratur som Knausgård.
Gjennom bokbadet, kom bademester stadig tilbake til handlingen i den rørende romanen Harpesang. Romanen handler om de tre søsknene Thorsen, tre godt voksne mennesker med en spennende livshistorie bak seg. En sliten plateprodusent, Jim Gystad, hører en morgen i Vinger kirke, tre stemmer i benkeraden bak seg som «løfter ham inn i evigheten». Det er de syngende søsknene Thorsen som er til stede på gudstjenesten, tre søsken som i sin ungdomstid turnerte USA og solgte hundretusenvis av plater med titler som «Det er mitt kors å bære» og «Tretti sølvpenger oppå vår Faders bibel». Av forskjellige årsaker trakk de seg tilbake og opptrer ikke lengre. Jim Gystad setter seg et mål om å få Thorsen-familien til å spille inn ny musikk.
– Jeg har aldri hatt det mer gøy mens jeg skrev en bok, sier Levi Henriksen som også forteller om en sorgprosess da boka var ferdig skrevet. Romanen har blitt oversatt til fire språk, og blant annet slått an i Italia. Forfatteren tror selv at noen av grunnene til det er «old people power». Det er tydelig for leseren at forfatteren elsker karakterene sine.
– Vi avfeier eldre folk for fort, de har noe å gi og si. Og de er trassige, det er det leseren liker, sier han. Harpesang er også en hyllest til pinsevennmiljøet som forfatteren selv har sin oppvekst i, og til artister som De 10 Søsken Kolbjørnsrud og en musikksjanger som ofte har noe enkelt i seg som treffer.
– Du må bevege leseren, og gi leseren en grunn til å lese ferdig boka, sier Henriksen som videre uttrykker at han ønsker å underholde når han skriver, men vil også at leserne skal bli litt klokere og snillere etter ferdig lesing.
– Jeg skriver om folk som faller, men også om folk som reiser seg igjen. Jeg liker det styggpene, og liker ikke glatte ting i litteratur eller musikk.
I løpet av samtalen mellom bademester Oddbjørn Johannessen og forfatter Levi Henriksen, ble det mange sidesprang til noen av musikerne som er viktig for forfatteren – både Bob Dylan og Johnny Cash var gjentatte ganger oppe i samtalen.
– Johnny Cash er «heil ved». Mannen var en bauta av et menneske. Jeg har alltid sett opp til den type menneske som har både møkk og blod på seg, og som både vinner og feiler.
Karakterene vi møter i Levi Henriksens fortellinger gjenspeiler disse egenskapene. De er alminnelige med både styrker og svakheter som alle vi lesere kjenner oss igjen i.
Det ble et variert og fint bokbad på Canal Street med Levi Henriksen. Det ble en samtale som beriket et tydelig fornøyd publikum.
Noe som ikke var oppe i samtalen, er alle Henriksens fantastiske perler av novellesamlinger. Jeg anbefaler alle å lese noen av novellene hans som kan gjøre oss litt klokere over små og store ting i livet.
Etter bokbadet var det klart for konsert. Levi Henriksen har også eget band – Babylon Badlands – en tittel vi også finner blant Henriksens bøker.
Til høsten kommer Levi Henriksen ut med ny novellesamling og album.
Tekst: Hege Solli
Foto: May Elin Aunli