Sam Eydes plass er full av forventningsfulle og spente mennesker som venter på Boney M – og jeg er på vei til rockekveld i Bankgården, minst like spent.

Jeg har sett Camp Abby før og gleder meg til gjensynet, men Rockebandet Ændal! har jeg aldri sett live før og forventningene er høye. Jeg elsker rockekveldene i Bankgården, og nå får jeg oppleve en i Canal Street-regi!

Camp Abby

Gutta i bandet Camp Abby går på med et smell. Energien er skrudd på topp fra første strofe og de holder den stort sett der, selv om vokalist Tor Kristian må opp og puste litt mellom sangene noen ganger. Det er voksne karer som elsker pønk, hverandre og fansen, og det blir gjengjeldt. Folk er med fra starten. Lokalet er ikke helt fullt så det er mulig for Tor Kristian å hoppe ned på gulvet og synge sammen med fansen stadig vekk.

Denne kvelden er bandet så mye som sju stykker på det meste. De har fått med seg et par nye medlemmer som stortrives der oppe og glir rett inn, Tore Knutsen på gitar har blitt fast medlem og Egil Furre på vokal er med når det passer sånn. Selveste festivalgeneralen lot seg også rive med og rocka i vei på scenen en stund. Ellers består bandet av Tor Kristian Berge på vokal, Thorbjørn Knudsen på bass, Hans Petter (smag og behag) Klemmetsen på gitar, Robert John Trøite på trommer og Nils Erik Goderstad på gitar.

Rockebandet Ændal

Jeg har hørt sangene deres mange ganger og navnet deres enda flere ganger, og i går fikk jeg endelig oppleve dem live og det var virkelig en opplevelse. De er nærmest i symbiose med fansen fra hjembyen som kan alle tekstene og synger med, eller rettere sagt skriker.

Noen ganger brygger det opp til heftig moshpit, og headbanginga når et så stort klimaks innimellom at jeg frykter for hodene som er helt nede ved monitorene, men sånne tanker nytter ikke på pønkekonsert. Da lar en alle hemninger renne bort med svetten og ølet som spruter rundt og over og bare nyter kaoset.

Tekstene til bandet handler om sikkerhet på sjøen, slåssing i Arendal og grillmat for å nevne noe. De som tar ironien koser seg og de som ikke tar den koser seg nok enda mer. Eirik Bengtson står for skrikinga, Thomas Wang og Håvard Gjerde er tøffe på gitar og bass og Anwar Bitár på trommer. Lokalet var stappfullt og alle kokte over. Svetten spruta og det lukta død og fordervelse, men det hører med på en skikkelig pønkkveld!

Tekst og bilder: Bjørg Fossli