KARL BJORÅ’S APERTURE, Tyholmen Hotell, onsdag 24. juli 2019
Karl Bjorå’s Aperture! Et for undertegnede nytt og ukjent navn, og jeg er ganske spent idet jeg gir meg i vei til min første konsertopplevelse i årets Canal Street.
«Aperture»? I fotografiets verden er «aperture» («blenderåpning») et kjent uttrykk (blenderåpning på et kamera tilsvarer pupillene i våre øyne). Og denne svært kreative kvartetten skal i løpet av kvelden fremkalle det ene flotte imaginære bildet etter det andre.
Etter en noe mørk og dramatisk intro glir bandet nesten umerkelig og svært elegant over i en særdeles vakker ballade, «The Most Obvious Solution», som gir ekko av norske folketoner. Minner om Michael Aadals musikk i stil. Veldig lovende start på kvelden!
Karl Bjorå selv overtar sjelden «spotlighten» på scenen, men når han gjør det, er det med en hørbar ro. Han vet å ikke overspille, samtidig spiller han så herlig løst og ledig! En fryd å høre på. Tidvis minner spillet hans meg om John Scofield. Han vet å holde en viss «tension» i spillet sitt – spennende, utfordrende, aldri et sekund kjedelig. Jeg kjenner ham ikke personlig, men vil likevel påstå at jeg hører at personligheten hans – og også hans geografiske bakgrunn – ligger solid forankret i det han spiller, og at han på den måten inviterer lytteren inn i sin verden.
Noe av det som slår meg med Karl Bjorås relativt unge ensemble, bestående av Karl Bjorå (gitar), Anja Lauvdal (piano), Johanne Flottorp (hardingfele), Andreas Winther (trommer) og Magnus Skavhaug Nergaard (som ikveld vikarierer på kontrabass), er hvor flinke disse unge musikerene er til å lytte til hverandre og ha den rette sensitiviteten når det gjelder hva som formidles til publikum. Jeg sporer overhodet ingen «konkurranse» om oppmerksomhet blant disse. Selv på improviserte solopartier er de alle så smakfullt tilbakelent. De lar instrumentet sitt ha en behagelig samtale med lytteren, og det er et kunststykke i seg selv! De låter alle svært rutinert og burde sette respekt i mange godt voksne «jazzkrigere» der ute.
Mye av musikken de presenterer for oss denne onsdagskvelden minner meg umiddelbart om amerikanske storheter som Bill Frisell og Paul Motian. Musikk som holder den svært fine «spenningen» mellom det enkle og melodiøse og det mørkere soniske landskapet som krever litt mer av lytteren. Ser for meg at dette ville passe glimrende som filmmusikk. På den annen side trenger ikke denne musikken film – den står seg helt fint alene. Og man kan alltids bare lukke øynene, så kommer bildene av seg selv!
Karl Bjorå’s Aperture ble et svært spennende og hyggelig nytt bekjentskap, og vi gleder oss allerede til å oppleve hva denne kreative og dyktige gjengen vil skape fremover!
Tekst: Trygve Knudsen
Foto: Birgit Fostervold
