Clarion Tyholmen Hotel, torsdag 29.juli 2021
BLISS er for meg et helt nytt bekjentskap i norsk jazzverden. Det unge bandet består av Oscar Andreas Haug, trompet, Zakarias Meyer Øverli, saksofon, Philip Granly, (ikveld vikar) på piano, Gard Kronborg, bass, og Rino Sivathas, trommer.
De åpner torsdagskvelden med en aldri så liten frijazzduett mellom Haug og Øverli. Og så er de igang med låta Drama Queen, et skikkelig fyrverkeri av et musikkstykke.
Nest ut er den nydelige «Det Finnes Kråker Nok» (signert saksofonist Øverli). Vakre saksofonlinjer backes smakfullt av fine staccato linjer fra Gard Kronborgs bass — pianoet kommer strømmende inn — og så er låta igang. Denne høres virkelig ut som en gammel evergreen — bare lukk øya, og vi er i en gammel sorthvitt spillefilm med røykfylte lokaler, rødvinsglass, damer i prikkete kjoler og menn ikledd Borsalino-hatter. Gjerne med handling fra det sørlige Frankrike. Eller Roma. Play it again, Sam!
Bliss (foto: Birgit Fostervold)
Fra denne idylliske tidsreisen er kontrasten stor til neste nummer, en skikkelig up-tempo sak, “When in Michelbach”, skrevet av Haug. Sivathas jobber energisk bak trommesettet. Ride-cymbalet går nesten varmt mens Haugs trompet legger ut på en halsbrekkende solo. Midt i stykket får vi også et soloparti av vikarpianist Granly. Med stor musikalsk horisont — Keith Jarrett møter Edvard Grieg!
Bliss (foto: Birgit Fostervold)
Neste låt ut er den komplekse, men svært iørefallende “Jamvekstmål”, skrevet av Haug. Den lukter storby og asfalt. Ispedd en vanvittig tøff pianosolo av Philip Granly som også får boltre seg i neste nummer: en veldig kul blues med det Stian Carstensen ville kalt “utrydningstruet tidssignatur”! Og med en uimotståelig tøff melodisk “hook”. Den er skrevet av bandets faste tangentmann Benjamín Gísli Einarsson, men ikveld blir det altså Philip Granly som vikarierer på klaviaturet.
Bliss (foto: Birgit Fostervold)
Siste låt blir “Gardbarek”, en flott hyllest til Jan Garbarek fra bassist Gard Kronborg. Kronborgs spesielle Safran IRIS fretless bass (bygget av en belgisk instrumentmaker ved navn Umut Dal) åpner låta. Det låter forøvrig forbløffende likt en full-size kontrabass, noe jeg vil påstå skyldes Kronborgs eminente teknikk mer enn selve instrumentet. Komposisjonen er tidvis tåredryppende vakker, og tidvis angstfylt dramatisk. Kontrastfylt, spennende og ikke minst imponerende — særlig med tanke på hvor unge disse musikerne er.
Bliss (foto: Birgit Fostervold)
Det er også veldig inspirerende å høre hvor friskt dette låter på tross av ganske “konvensjonell” instrumentering. Dette er dønn ærlig musikk. Og den vekker også gode minner om tidligere norsk jazz, som for eksempel Masqualero og Hot Cargo.
Det var veldig moro å bli kjent med BLISS – takk for en flott konsert! Gleder meg til å høre dere igjen!
– Trygve Knudsen
Foto: Birgit Fostervold, flere bilder kommer på flickr
