Denne konserten har jeg gleda meg veldig lenge til. Og der satt den!
Bjørn Klakegg på vokal og gitar har forsterka laget som gjesta Jazzhotellet i kveld; Erik Nylander på perkusjon supplerte Nicolai Hængsle på bass, Olav Olsen på trommer og vegårsheiingen Torjus Vierli på tangenter (vanligvis David Wallumrød). Altså; mer enn halvparten kveldens besetning er også fast inventar i Ola Kværnberg sitt legendariske Steamdome-konsept. Ikke rart undertegnede har gleda seg vilt til å endelig få høre Needlepoint live!
Det er noe nostalgisk over Needlepoint. Klakeggs rolige vokal drar oss tilbake noen tiår. Det samme gjør beaten. Men så skrur de opp tempoet, kjører på og er over i framtida. Voldsomt og energisk. Som om resten av gutta prøver å lirke med seg vokalen på noe litt mindre snilt. Og så er det vokalen som får resten av gutta med seg over på den snille sida igjen. Et veldig fascinerende samspill. Klakegg presenterte ikke låtene underveis, men her var nok låter fra alle de fem albumene Needlepoint har gitt ut på de drøye ti åra de har spilt sammen.
Det ble innertier allerede første kvelden på Jazzhotellet under årets Canal Street. Publikum greide knapt nok sitte stille på sine tilviste koronaavstandsplasserte stoler under den heftige konserten med Needlepoint. Noen publikummere holdt seg tidvis for øra mens de trampa takten – både tempo og volum var høyt. Men du og du så gøy! Og heldigvis varte ekstranummeret leeenge…
Jazzhilsen fra en begeistret Hanne
Foto: Birgit Fostervold; fler bilder på flickr