Bassfenomenet Julian Haugland har med seg en gjeng dyktige unge musikere til Tyholmen denne kvelden, og sammen utgjør de hans “Commitment Band”:
Julian Haugland – alle komposisjoner, kontrabass og el-bass
Erlend Kongtorp – saksofoner
Amund Totland – gitar
Hogne Kleiberg – piano
Steinar Heide Bø – trommer
Og det høres at denne gjengen er “commited” til det de holder på med – det høres at de er skikkelig engasjerte i musikken og har forpliktet seg til å levere publikum god musikk!
Tekst: Trygve Knudsen
Bilder: Birgit Fostervold
Partyet åpner med… “Party Tune”. En smittende groove fra Steinar Hedne Bøs trommesett. Melodilinja (som spilles unisont med sax og gitar) er veldig catchy og har en viss sent 60-talls feel over seg. Herlig, smakfull solo fra gitarist Totland. Han spiller på en Stratocaster-type gitar (av det meget anerkjente nederlandske merket Haar), et noe uvanlig førstevalg i jazzleiren, hvor de fleste jazzgitarister helst velger en hul “jazzboks”. Selv synes jeg det er rart at ikke flere jazzgitarister bruker Stratocaster, siden det er et veldig allsidig instrument. I Totlands hender låter den uansett fantastisk bra. I både lyd og uttrykk har han elementer av John Scofield. En bra ting å ha!
“Lisa’s Song” er en svært nydelig ballade. Etter en melodiøs, rolig intro tar den seg opp i tempo og intensitet, men fremdeles lett og “vårlig” i uttrykket. Om ikke i melodi, men i uttrykk minner den meg om Brand X-låta “A Longer April”, særlig i måten man krydrer lydbildet med fine sax-linjer. Mot slutten får man også litt Spyro Gyra-vibber, idet takt og volum tar seg opp.
“True Weirdos” heter neste låt. Trommis Steinar Heide Bø legger et særdeles fengende løp med stikkene. Et halsbrekkende sax-tema følger. Julian Haugland Bjorå har en forrykende solo på sin kontrabass. Pianist Hogne Kleiberg følger opp på de svarte og hvite. This is sssmmmokin’!
Julian Haugland Commitment Band (foto: Birgit Fostervold)
“The Gift” åpner lavmælt. Haugland bruker bue på kontrabassen, og til nydelig gitarkomp fra Totland tryller han frem en sart, nydelig melodi. Dette minner meg faktisk om David Darlings samarbeid med Terje Rypdal.
“Skvui” – hva den tittelen nå betyr – starter med en fin intro av Haugland. Fine harmonier fra piano og ditto (med “volume swells”) fra gitar. Et fint tema spilles unisont på sax og kontrabass. Stemning så det holder. Fallende løv, oktoberluft og regnvåte brosteinsgater (i hvert fall er det bilder jeg får i mitt hode). Vakkert.
“It’s Nice to have Mysteries” er like vakker som foregående. Melodisk og riktig så “nordisk” i uttrykk, uten at jeg vet hvordan jeg skal definere akkurat det. Her tar Haugland fram buen sin igjen og lar kontrabassen synge sårt over et lett pianospill. For en flott låt.
“Commitment” er også en av disse smittende melodiene som fanger lytteren så lett. Etter hovedtemaet suser låta inn i et svingende driv! Her tas vi inn i noen friske sololøp fra både Kongtorp, Totland og Kleiberg.
“Supertask” er en intensiv og heseblesende, men du verden, så tøff sak.
Julian Haugland Commitment Band (foto: Birgit Fostervold)
“It Funks” er funky og funker så det holder! Trommis Bø åpner med en uimotsåelig hihat-basert groove og Hauglands elbass pumper en herlig og basslinje mens elgitar, sax og elpiano vever en intrikat, men kul melodilinje over Steinar Hedne Bøs steady groove – inkludert noe som høres ut som “handclaps”-effekt. Det er nesten på nippet til å låte westcoast, men samtidig med et snev tidlig 80-talls Scofield. Det er tydelig at publikum digger det de hører! Drivende fine solopartier fra alle – og Haugland avslutter runden med en Pastorius-inspirert dans på sin elbass.
Avslutningsvis får vi det uimotståelig “sneaky” temaet i “Hipster Vibes” – hvor låta tidvis triller avgårde med nydelig gitarkomp fra Totland. Kongtorps luftige saxlinjer leker seg sammen med Totlands gitar over “hipstergrooven” som legges som et støtt fundament fra Hauglands bass og Bøs trommer. Låta drar seg opp i et oppløftende, friskt, durstemt tema og er en fin finalelåt til en på alle måter flott konsert!
Se bildene:
