“Du kan slippe taket og ha det fint i kveld”
(“Du Behøver Ikke å Forstå” – Håvard Rem)

Håvard og Simen Rems lyriske og musikalske samarbeidsprosjekt er basert på Håvards lyrikksamling “Almanakk”, som består av hele 365 dikt, hvorav et nysgjerrig publikum får servert et knippe perler denne julikvelden under Canal Street.

Tekst: Trygve Knudsen
Bilder: Birgit Fostervold

Musikk koblet til fremføring av lyrikk er ikke alltid nødvendigvis en god idé. En overivrig musiker kan fort komme i skade for å distrahere lytteren. Om ikke annet kan publikum miste det dypere budskapet i teksten. Håvards dype stemme formidler absolutt godt på egen hånd, men jeg må si at det lydlandskapet Simen har laget som bakteppe for hvert dikt er så dyktig musikalsk håndverk at det bare virker forsterkende på formidlingen av tekstene. Dette er den mest vellykkede kombinasjon av lyrikk og musikk jeg har vært hensunket i siden Odd Børretzen og Lars Martin Myhre.

Konserten starter med Simen Rem alene – “Den Fyrste Song 2” er et artig og moderne – og foruroligende – skråblikk på Per Sivles klassiker “Den Fyrste Song”. Flott sunget, skarp tekst, og med nydelig gitarspill.

Så entrer far Håvard scenen, og han forteller litt om arbeidet med diktsamlingen “Almanakk”, hvoretter han leser diktet “Juli” samt to korte, latterfremkallende dikt fra henholdsvis Mandalay og Arendal.

Så kommer det som jeg vel vil kalle min favoritt fra albumet “Almanakk”: “Du Behøver ikke å Forstå”. Kan vi kanskje kalle det et trøstedikt? Ord og toner som går rett inn i både øre og hjerte:

“Du behøver ikke å forstå verden
Vær snill med deg selv
Våken eller sovende
har du fred med verden i kveld
Du behøver ikke å forstå verden
Gjør gjerne et forsøk
Regnestykket blir ikke mindre vanskelig med enda en brøk”

Klokkeklare, fyldige fingerspilltoner fra en Guild DeArmond-gitar. Simen synger kor med fin, lys røst. Som en flott kontrast til Håvards eldre, raspete røst. Tidvis minner dette meg om lydlandskapene til David Sylvian eller Daniel Lanois.

Håvards kavalkade med “stev fra 1977 til i dag” løsner på lattermusklene hos arendalspublikumet, og historien om figuren Bægå Ænesen – en lokal kuriositet fra det glade 90-tallet – får salen til å nikke gjenkjennende og til og med stemme i allsang, før de hensettes i stille ettertenksomhet idet Simen serverer en aldeles nydelig ballade kalt “Stein i Din Sko” med tekst av arendalspoeten Ole Sverre Olsen.

Deretter blir det “Skiftande Tider”: Bob Dylans “The Times They Are a-Changing” kler Remsk språkdrakt!

Bob Dylan etterfølges av Leonard Cohen: “Om Du Bare Vil” (originaltittel “If It Be Your Will”, fra Cohens album “Various Positions” utgitt i desember 1984). Håvard siterer, Simen synger og spiller nylonstrengs-gitar – også her med fint, delikat touch.

Avslutningsvis får vi en nydelig vuggevise. Simens stemme er finslepen, og han har god kontroll på falsett-tonene.

Dette var en flott opplevelse, herlig og lunt formidlet. Tusen takk, Håvard og Simen!

Se bildene:

2022: Rem & Rem

Del på: