Årets Canal Street var en deilig byfest, med flott musikk og et vær som virket planlagt; bare regn dagene før, så strålende sol gjennom hele festivalen! Ikke bare det, men det ble jammen regn dagen etter at gatene igjen var tatt tilbake av hverdagen.

Street Parade onsdag 2022 (foto: Mona Hauglid)
Dermed kunne vi åpne festivalen med stort mot, og nå var det endelig mulig med vår tradisjonsrike parade igjen! Overalt sto det mennesker for å se på, nesten like tett som på 17. mai, og musikerne spilte de velkjente livlige melodiene til alles store glede. Men det var ikke bare musikere og publikum som hadde det gøy i paraden! Helt foran danset en politikonstabel med liv og lyst, og foran ham igjen hadde også en av våre kjære kaospiloter tatt styringa på å få publikum med på klapping og dansing. Dermed var det altså i gang!
Som vanlig hadde vi et herlig utvalg med artister, i år for det meste fra Norge. Dette inkluderte selvfølgelig et stort knippe med dyktige jazz-artister, som tross alt er et av Canal Streets kjennetegn. Denne musikken kunne man finne hver dag på jazz-scene og Poppes plass. Men det var også mye annet! Vi har merket oss noen av høydepunktene fra disse konsertene:

Fullt på Hove under øykonserten 2022 (foto: Andreas Werner Larsen)
Da Bjørn Eidsvåg og Stein Torleif Bjella spilte på Hove første dagen, la førstnevnte flirende merke til konferansierens kommentar om at “det tar seg ikke så godt ut om ølkøen går foran scenen”. Eidsvåg nevnte at den køen måtte gjerne komme tilbake, for det var “så kjekt å kunne holde styr på hvem som skulle ha øl” og kom senere med en liten latter hver gang noen gikk forbi scenen med opptil mange kalde i hendene. Sånne små internspøker, i tillegg til hans mange selvironiske historier, blir det god stemning av!
Alle koste seg sånn på både hans og Bjellas konsert, at det ikke var noen som hevet et øyelokk engang da strømmen gikk et par minutter. De er store artister! Eidsvåg klarte forøvrig både å lokke en dame i klappstol som aldri hadde vært på utescene før og som foretrakk å sitte inne på stoler med nummer, og én som hadde sett ham minst 20 ganger siden første gang han fikk høre musikken hans som 15-åring. Begge nevnte at Bjella var en flott bonus.

Sondre Lerche på Arendal kirkegård 2022 (foto: Mona Hauglid)
To andre store øyeblikk skjedde allerede samme kveld! På Kirkegården satte visstnok Sondre Lerche opplevelsesrekorder, med rapporter om at det helt klart har vært det beste musikalske på den scenen noen gang, og ikke tror jeg det noen gang har vært en artist der som har klatret fra benk til benk mens de dytta publikum til side heller. Sondre og co kunne melde at de også var strålende fornøyd, med både “lokalet” og publikum.
Ikke så langt unna, på Arendal Kulturhus, holdt Kamelen et kokende show for en helt full sal, selv om ikke alle fant veien. Klokka 11 ble det nemlig funnet noen 18-åringer på gratishaugen utenfor Trefoldighetskirka som lurte på når konserten skulle starte! En trio fra Bærum på sin side, som hadde kommet for å oppleve festivalen, lurte de på om de hadde gått feil da de bare så unge tenåringer utenfor kulturhuset der Kamelen skulle spille. De fikk vite at nei, det var riktig sted, hvorpå de ville vite hva aldersgrensen var på konserten. Svaret var 14, og da de tydelig ble sjokkerte, fikk de bare høre: “Nå er dere på konsert i Arendal!” Det er ingen tvil om at de fikk oppleve hva det betydde…

Kamelen sørget for stinn brakke (foto: Birgit Fostervold)
På festival er det selvfølgelig også stor sjanse for å oppleve musikk man aldri ville hørt på ellers. Fredag for eksempel, var det flere ungdommer som var mildt sagt klare for Rockebandet Ændal, men kom nok litt tidlig. Da de dukket opp var det Rural Tapes som var på scenen, og det var nok ganske så forvirrende når en har gira seg opp for å ta den helt ut. Etter å ha stått og sett på en stund uten helt å vite hvor de skulle gjøre av seg og hva de skulle finne på, begynte de prøvende å svaie med musikkens nokså varierende rytme. De fant visst ut av det til slutt, og ble underholdning for alle i salen da de begynte å headbange på både rocka og mindre rocka partier.

Rural Tapes 2022 (foto: Bjørg Fossli)
Rockebandet selv gikk selvfølgelig akkurat passe bananas rett etterpå, men også Aurora ble en stor snakkis! Allerede idet de gamle, svenske heltene Bo Kaspers Orkester forsvant backstage, ble det så sterkt trykk foran scenen at en bare kunne glemme do- og barbesøk hvis en ville beholde plassen sin. Det var tydelig skyhøye forventninger! Og de ble mer enn innfridd. Etter en overdådig konsert i kjent stil, sa Aurora klart ifra om at det bare ble én sang til. Men da den var ferdig og hun og bandet forsvant, ville ikke publikum gi seg. De fortsatte å juble, klappe og rope, helt til gitaristen og Aurora selv til slutt kom inn igjen. Hovedpersonen virket noe forfjamset, og hadde et vinglass i hånda. “Jeg sa jo at det bare ble én sang til!” sa hun litt forsiktig, og så: “Jeg tror ikke vi har det dere vil ha, men noe har vi!” Gitaristen spilte opp, og hun leverte en vakker ballade fra sitt siste album. Det var definitivt ikke noe vi ikke ville ha.

Aurora 2022 (foto: Mona Hauglid)
Legenden om jammen er stor, og da det dukket opp et par nykomlinger i døra på Tyholmen hotell som lurte på om det var sånn at det var en slags jam som foregikk der, ble de bedt med inn og ført inn i rommet der husbandet allerede var i gang. Der ble ferskingene stående og måpe, til bandet skjønte tegninga og spurte om de ville spille. Den ene ble ivrig og sa han ville spille piano, så bare et par minutter etter at de fant ut at konseptet eksisterte, hadde den ene erstattet Rasmus Solem og var i full fyr.

Jam session med Husbandet og gjester (foto: Birgit Fostervold)
Det ble ikke mindre legendarisk den siste kvelden, da Bo Kaspers overtok scenen og spilte både reggae og gamle rockelåter, samtidig som at kaospilotene ryddet vekk alt av stort og smått inne på hovedscenens område på 20 minutter så de også skulle rekke å være med på festlighetene. Og bare for å gjøre disse festlighetene enda litt bedre, var det hver kveld også dansing og moro på hotellets bar, med musikk levert av årets DJ, som fikk mye skryt og definitivt visste å fylle lokalet.

Kaospilotene i full sving midt på natta (foto: Birgit Fostervold)
Canal Street tilbyr også barnefestivalen BarneStreet, som hvert år åpner hele festivalen med sin egen parade tidlig onsdag formiddag. I år som alle andre år, marsjerte de spillende gjennom gatene og tilbake inn på plassen, der de fikk god, spontan hjelp til å avslutte av Tomas F og gjengen som fortsatt sto på scenen etter lydprøver. Et fint lite samarbeid. Så begynte de morsomme, og helt gratis, aktivitetene som både voksne og barn kan ta del i, som i år inkluderte å leke frisør, få gratis popkorn i selvlagde begre, og til og med kaste svamp i ansiktet på en smilende frivillig!
Denne oasen av moro og godt på Kanalplassen legger en ro over hele familien. Men det er ikke bare lek som tilbys av BarneStreet. Barna må få musikk de også! Hver dag bød på noe nytt, som da Tomas F lot barna spille på hans egen gitar, da danserne fra Bølgen Dansestudio fenget dem med dans og høytlesing, og da Bare Egil moret dem med sarkasme og kostymer.

BarneStreet med høytlesing og dans (foto: Bjørg Fossli)
Opplevelser som dette er nettopp det som gjør at mange velger å komme tilbake år etter år, også som frivillig. Her er det en stor familie med musikkglade mennesker som gleder seg til å se hverandre igjen hver sommer, og denne familien tar gjerne imot nye medlemmer. I år som alle andre år fikk vi flere nye bekjente, blant andre en sprek 85-åring som til tross for nylig kreftoperasjon i hodet, ville være med på alt og bidra til å lage en flott festival. Ser du etter, kan du også se mange mindre, men absolutt like ivrige mennesker i festivalens sterke farger, som løper rundt og hjelper til. Flere av dem har vokst opp med og i festivalen, og vet ofte mer enn mange våre eldre frivillige om hvordan ting fungerer. Blant disse små er Aurora, som med stor selvtillit og kontroll står på scenen og forteller tilskuerne hva som skal skje. Det er fint å vite at festivalen er i trygge hender flere generasjoner fremover.

Aurora (8) er konferansier på BarneStreet (foto: Elin Lunde)

Ordfører Robert stiller alltid opp som frivillig (foto: Mona Hauglid)
Å være frivillig er å jobbe litt og få mye igjen. En familie på 400 stykker som lager og opplever festival. Som én frivillig sa: “Stemningen var som en varm klem. Jeg har vondt i ansiktet av å smile.”
Og vi er mange som deler den oppfatningen.
—–
Mona Kvikkestøyl Fossli
Inger Kvikkestøyl Fossli
—–
Se video fra Canal Street 2022, filmet og klippet av MW Media: