Tangentmester Tord Gustavsen, flankert av Jarle Vespestad på trommer og Steinar Raknes på kontrabass, avslutter kveldens konserter på jazzscenen i kulturhuset med en sett nydelige, luftige komposisjoner. Et noe “ambient” lydlandskap med røtter i svensk og norsk folkemusikk – toner som er engasjerende men også riktig deilige å avslutte en lang sommerdag med. Først ut er en komposisjon av Geirr Tveit: “Fløytelåt”.
Av: Trygve Knudsen
Foto: Birgit Fostervold
Ekstra spennende er det å høre hvordan trioens nyeste medlem, bassist Steinar Raknes, bidrar med sitt eget unike musikalske uttrykk. Raknes er en av de mest spennende og kreative bassistene jeg kjenner til, og han skuffer slett ikke heller i denne settingen. Dette er en dreven musiker med en imponerende CV (som inneholder navn som Michael Brecker og Bobby McFerrin), og for mine ører virker det som han passer Gustavsens musikk som hånd i hanske. Selv om han har stor tone i bassfingrene så det holder, er han i likhet med sin eldre kontrabasskollega Arild Andersen ikke redd for å implementere elektroniske lydeffekter – da som lett krydder. Han lar aldri effekten “overta”. Ekstra artig er det når Raknes tar frem buen og tryller frem lange, overstyrte og klangfulle overtoner, og gitaristen i meg umiddelbart tenker at dette minner om Terje Rypdal. Mektig! Han går heller ikke av veien for å bøye seg ned mot strengestolen og synge inn i bassens mikrofon. Supplert med en “octaver” blir dette til flotte, sakrale vokaltoner over Gustavsens åpne, mektige akkordrekker.
Veteranen Jarle Vespestad er rett og slett en mester i å legge ned trommegroover som driver låtene fremover med akkurat passe styrke. Han krydrer med perkusjon og markeringer på en smakfullt tilbakeholden måte, og understreker hovedtemaene i komposisjonene uten å ta oppmerksomheten vekk fra det helhetlige musikalske uttrykket.
Vi får også en fantastisk fin 2023-versjon av salmen “Ingen Vinner Frem til en Evig Ro”, opprinnelig skrevet av Lars Linderot helt tilbake i 1798. Et bevis på at sterke melodilinjer overlever gjennom generasjoner.
Det er bemerkelsesverdig hvordan Gustavsens musikk engasjerer publikum til fulle gjennom hele settet. Samspillet mellom ham og Raknes høres ut som om de har spilt sammen i flere tiår.
Som om ikke vi får servert nok vidunderlige perler i løpet av kvelden, dukker sannelig den fantastiske Trygve Seim opp som gjest med sine flotte sax-toner på ekstranummeret!
Jeg sitter her og bare lar tonene balsamere sjela. Denne musikken kommer til å bli værende i hodet mitt en god stund.
Takk for en flott opplevelse!