Allerede en time før konserten skulle begynne var kirkegården tilsynelatende full. Likevel fortsatte publikum å strømme til helt frem til Ole Paus gikk på scenen på slaget 21.30.

Han slo an tonen med «Mitt lille land», før han introduserte seg med følgende kommentar «Det er litt pussig sted å ha konsert – man spiller liksom for de døde og de døende».

Gjennom hele konserten balanserte han mellom det morsomme, det ramsalte satiriske og det dype og ettertenksomme. Sammen med Børge Pettersen Øverleid (gitar) og Håkon Iversen (bass mm) skapte han en fantastisk kveld for de fremmøtte. I sin egen oversettelse av «O helga natt» hørte man plutselig teksten igjen; ikke bare de høye tonene. «Merkelige Mira» , gir rom for ettertanke, mens «Fjolls nr 1 – 5» og «Sang om Carl I Hagen» fikk latterdørene på vidt gap, før «Kaisas sang» igjen bragte alvor og ettertanke til publikum.

En tidvis personlig Ole Paus sang om en venns død, nærheten til sine to døtre og om sine barndomsår på Elverum – dog neppe det Elverum vil kalle en hyldningssang. Avslutningsvis fremførte han «Det begynner å likne et liv det her, det begynner å likne en bønn» (Hvem kommer til meg når andre går bort?) Noen regndråper mot slutten av konserten tror jeg ingen la merke til. Publikum ble sittende til siste tone stilnet på Arendal Kirkegård i går kveld.

De som ikke var der gikk glipp av en fantastisk kveld!

Øyvind

Foto: Øistein Aamot

Se flere bilder her!