Fredagens andre konsert fra jazzscenen var et mestermøte av de sjeldne. Hver for seg er Ståle Storløkken, Eivind Aarset og Audun Kleive nok til å fylle en scene – sammen fylte de både scenen og publikum med en unik kaskade av lyd.
Konserten startet vart med Storløkkens nærmest sakrale prog-tilnærming på sitt B3-orgel, fulgt smakfullt opp av Aarset fargelegging fra gitaren og Kleives insisterende perkusive kommentarer. Men det skulle ikke ta lang tid før publikum fikk møte kaskadene av lyd i tunge riff, med Storløkken og Aarset som spilte seg opp mot hverandre. Men aldri kjempet de om plassen på scenen. Selv under konsertens tyngste partier var det tre musikere, som – i andektighet for hverandre – lyttet og ga hverandre rom. Det er fem år siden sist disse tre mestrene stod på scenen sammen, også da under Canal Street, men man skulle tro at denne trioen var en fast konstellasjon som hadde spilt sammen i årevis.
I løpet av den drøyt timelange konserten, ble publikum presentert for ulike lydbilder og stilarter – det sakrale er nevnt, det samme er progrock. Men det var også plass til naivistiske melodifraser, ambiente partier og tung rock. Og Kleives lek med symbalene brakte tidvis tankene hen på en post-industriell og forlatt verden. Alt i en naturlig og organisk musikalsk enhet.
Både Storløkken og Aarset er mestre i bruk av effekter og prosessering av sine instrumenter. Der hvor andre musikere ofte kan gå seg vil i effektmakeri, er disse to musikerne enere i å skape nye lydbilder som forsterker det musikalske budskapet. Understøttet av Kleive, som i 40 år har vist at han rytmisk kan fargelegg alle aspekter av den musikalske paletten, ble fredagens siste konsert på jazzscenen et verdig punktum på en strålende serie av jazzkonserter under Canal Street.
Tekst: Pål Koren Pedersen
Fotos: Birgit Fostervold (klikk nedenfor for flere på flickr)