Canal Street 2023 var en herlig mix av koselig stemning, store øyeblikk og sene kvelder. Vi hadde en regnfull Ole Paus-opplevelse, en energisk ungdomskveld, og en bursdagsgave i form av et storstilt, akustisk bestillingsverk – for å nevne noe. Uansett hvilke arrangementer du valgte å dukke opp til, fikk du oppleve litt av den spesielle festivalmagien.
Og festivalen begynte som den alltid gjør, heldigvis: de frivillige ble samlet for frokost og gjensynsglede, mens publikum og deltakere samlet seg på plassen utenfor for å sette årets parader og åpningskonserter i gang, for både små og store.
Barnefestivalen BarneStreet
For de små var det en nydelig, liten parade rundt om i gatene rundt Pollen som åpnet for moroa, tett fulgt av Tomas F Band som lot barna rocke side om side med artistene, og delte ut store plastblomster til den som ville ha. Disse blomstene ble barnas helt egne gitarer, så snart var det nesten tjue små gitarister der sammen med bandet.
Men dette var bare begynnelsen! Hver dag kunne barna glede seg til en forestilling som ga dem muligheten til å være med på moroa: Bølgen Dansestudio danset for barna og lærte de bort en dans steg for steg til alle som ville, foran publikum, før de og barna sammen fremførte alt de hadde lært. Og barna danset, ivrige og helt uredde.
Og i tillegg til de årlige heltene, kom det også en sirkusskole. De hadde et helt herlig, humoristisk sirkusshow, men opplegget deres var mye større enn det. Før showet gikk de rundt hele morgenen og vervet publikum med små demonstrasjoner, og etterpå engasjerte de alle oppmøtte, både barn og voksne, ved å lære dem å spinne rockering og snurre diabolo og tallerkener.
Utover disse forestillingene var det selvfølgelig nypoppa popkorn og en hel haug med morsomme aktiviteter og leker. For på BarneStreet er alt helt gratis, og alt veldig populært blant de mindre festivaldeltakerne!
Onsdag
Åpningsparaden for de store dansa og spilte seg gjennom Arendal sentrum, med et godt knippe av de samme kjente og kjære musikerne som er med hvert år, som alltid ledet av Dag Jonssen og festivalens kaospiloter. Én av dem hadde tatt på seg ansvaret for å trille en stor, rød handlevogn med en like stor høyttaler oppi, slik at Jonssen enkelt kunne gi beskjeder til resten av paraden. Og som alltid sto det tett med mennesker langs hele paraderuta. Det er virkelig en helt unik måte å åpne en festival på!
Annet enn et lite dryss på formiddagen, var det bare meldt sol, men skyene fortalte oss noe annet. Så vi dro til Merdø med regnjakke og støvler på for å se legenden Ole Paus. Der fant vi et publikum som også hadde vært forutseende nok til å ikke stole på lovnader fra meteorologene. De fleste hadde fullt regntøy og gode stoler, og det var ikke en eneste sur mine om regnet som falt stadig tettere eller temperaturen som sank stadig lavere. Det ville kanskje vært enda flere mennesker om sola hadde skint, men det var jammen en fin mengde likevel.
Etter en nostalgisk, morsom og stemningsfull konsert, mens Paus pakket ned gitaren, kom en ung tenåringsjente bort til ham og spurte om han kunne synge en sang for bare henne. Han sa at det kunne han jo, og så spilte og sang han for henne og en håndfull andre som nå sto rundt ham på gresset. Magisk!
Inne i byen var det også duket for store øyeblikk, på jazz-scenen med Ketil Bjørnstad/Anneli Drecker og på kirkegården med Trygve Skaug. Drecker imponerte stort med sin magiske formidling av alle de vakre tekstene Bjørnstad har tonesatt; noe vår egen Bård Torstensen uttrykte best ved å utbryte: “Det var som å komme hjem”.
Skaug på sin side greide å gjøre den spesielle stemningen på kirkegården ekstra spesiell ved å ta stagedive – noe som aldri har skjedd på akkurat den scenen før. Hendelsen skal visst ha gjort Skaugs bror nokså bekymret og skaffet konserten den herlige beskrivelsen “formidabelt kaos”.
I tillegg til det som skjedde på Canal Streets mest spesielle scener, var det selvfølgelig et show på festivalens hovedscene på Sam Eydes-plass. De to første numrene der var lokale: Først Lokander, som vant fjorårets talentscene, og så Simen Steinklev, som fikk godt tak på publikum og skapte skikkelig liv.
De var i voldsomt godt selskap den kvelden, etterfulgt som de var av tiktok-stjernene Capow x 2G, Tyr og den mystiske, anonyme trioen Beathoven.
Festivalens første dag var med andre ord en skikkelig stemningssetter for resten av uka!
Torsdag
En grensesprengende dag med en lang rekke musikalske krumspring mellom scener: Folkemengden var uvanlig tettpakket allerede til hovedscenens første konsert, de lokale legendene Rockebandet Ændal, og den pakket seg stadig tettere utover kvelden, til denne torsdagen alene hadde mer publikum enn Canal Street hadde hatt før.
Harr og Hartberg leverte Lars Saabye Christensens tekster i deilig jazz inne på kulturhuset, før Aslak Hartberg gjorde helomvending senere på kvelden og rappet sammen med bandet sitt Klovner i Kamp ute på hovedscenen.
Og Blåsemafiaen gjorde stor lykke. Ikke bare leverte de en konsert så energisk at alle som var på konserten ble helt blåst av banen; senere på kvelden presterte de også å dukke opp på DJ Pistolpumas opptreden på Kulturhuset. Der flankerte de ham på begge sider som hans personlige bakgrunns-band før de blåste seg videre til jammen, med nok energi igjen til enda et forrykende show, blant annet ved å spille en 15 minutters versjon av “Superstition” sammen med Canal Streets kaospilot-general Jonel Tvedt. Selvfølgelig skulle alle deltakerne i løpet av den tiden ha hver sin solo.
Med dette, og energien på diskoteket som befant seg på øverste dekk i kulturhusets foajé, er det kanskje ikke så rart at lokalet den kvelden skal ha vært så fullt at til og med rutinerte securitas-vakter ble stresset. For mange var denne kvelden deres første på festivalen noen gang, og ikke overraskende ble den også erklært av flere som årets beste kveld.
Fredag
Denne kvelden ble hovedscenen inntatt av det ene legendariske bandet etter det andre. The Dublin Legends, bestående av tidligere The Dubliners pluss noen nye medlemmer, leverte først sine gamle slagere på løpende bånd.
Så kom Åge Aleksandersen og Sambandet, hvor ikke en eneste av de 11 musikerne sto stille et sekund.
Og til slutt kom det norsk-svenske Clawfinger, med blant annet Canal Street og Arendals egne Bård Torstensen.
Selv om hele fredagskvelden innenfor gjerdene på Sam Eydes-plass dermed ble en begivenhetsrik opplevelse, er det nok mange av oss som husker øyeblikket før Clawfinger skulle spille aller best. Da kom nemlig konferansier Hege Riebe på scenen foran den veldig klare og tettpakkede fansen, bare for å si fra at alle måtte være gode til å rydde etter seg. Med det dro hun Elise Sibbern, teamleder for miljø, ut på scenen for å takke henne for en kjempegod jobb under festivalen. Bare koselig det. Men da Jonel, kaospilotenes fryktløse leder, kom gående ut bak henne, ble det virkelig liv i publikum. Ikke akkurat vanskelig å gjette hvilke planer han hadde. Spesielt da han gikk bort til henne med ordene “Jeg har et spørsmål”. Så fikk vi altså se en himmelfallen Elise gi sitt ja til en tydelig nervøs knelende Jonel. Det var festivalminnet sitt det!
Jazz-scenen denne kvelden var også av den mer spesielle sorten. Der var Britt-Synnøve Johansen og seinere GURLS med Trondheim Jazz Orchestra. Særlig førstnevnte imponerte stort, ifølge lidenskapelige tilbakemeldinger fra de frivilliges morgenmøte på Kulturkammeret. Til og med festivalleder Mats Aronsen ble visst sittende hele konserten – noe alle som jobber på festivalen vet at han aldri unner seg, for han skal ha med seg alt. Ifølge ham selv var det en fantastisk opplevelse.
Lørdag
Lørdagens store høydepunkt var nok urfremføringen av bestillingsverket til Arendals 300 års-jubileum. Martin Torvik Langerød og Agder Camerata greide virkelig å feire byen vår på en verdig og flott måte. At det i tillegg fikk ta plass under Canal Street var ekstra stort for mange.
Så kom omsider tiden for årets siste konsert. Den var i ekte klassisk Canal Street-ånd, med vennebandet Oldefars Kanon på Teaterplassen. Plassen var full av avslappede og godlynte mennesker, inkludert flere frivillige som koste seg med festivalens offisielle avslutning før vi skulle videre over gaten til Tyholmen Hotell og vår egen private avslutningsfest.
—–
Se også rapportene fra jazzscenen:
- ANNELI DRECKER & KETIL BJØRNSTAD | Jazzscenen, Arendal Kulturhus, onsdag 26. juli 2023
- ELEPHANT9 | Arendal Kulturhus, onsdag 26. juli 2023
- HARR & HARTBERG | Arendal Kulturhus, torsdag 27. juli
- TORD GUSTAVSEN TRIO | Arendal Kulturhus, 27. juli 2023
- MØRK SALONG med BRITT-SYNNØVE JOHANSEN | Arendal Kulturhus, fredag 28. juli
- GURLS & TRONDHEIM JAZZ ORCHESTRA | Arendal Kulturhus, fredag 28. juli